Hvilken velferdsteknologi som egner seg best for en bestemt bruker er avhengig av brukerens krav og ønsker, behov og interesser. Utprøvingene i FRiTEK, FRiDA og til slutt FRiSTED har alle hatt ulike perspektiver på teknologi. Et rammeverk som vi har benyttet for å vurdere hvilke teknologier som kan være aktuelle i fritididen er basert på en rekke funksjonsområder:
- Struktur, selvstendighet, kontroll og forutsigbarhet (huske avtaler og gjøremål, bruke kalender for dato og tidspunkt, o.l., lister for utstyr, innkjøp osv.)
- Sosial deltakelse, inkludering, tilhørighet og deling (f.eks. apper for å møte andre)
- Kommunikasjon
- Trygghet og sikkerhet
- Spill, lek, underholdning, dyrking av interesser
- Helse, mosjon, fysisk utfoldelse og friluftsliv
- Skaperglede og kreativitet
- Omsorgsfølelse
- Opplevelser utenom det vanlige (f.eks. virtuell virkelighet)
Det er også viktig å velge teknologier som brukeren mestrer og har glede og nytte av å bruke. Det gjentas kanskje ikke ofte nok at barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne vil gjerne ha og bruke akkurat samme teknologi som andre på deres alderstrinn. De er vanligvis også svært flinke til å bruke teknologi når de først har fått tilrettelagt muligheten til å lære å bruke den. Dette handler om normalisering. I mange tilfeller kan valg av velferdstekologi for fritid knyttes til individuell opplæringsplan. For å utarbiede et godt plan for brukeren kan det være hensiktsmessig å engasjere en tverrfaglig vurderingsteam. Identiske behov knytter seg til individuell plan generelt.
Til slutt, dét å lære å bruke og bruke en bestemt teknologi er ikke bare knytte til “øyeblikket”. Det handler like mye om å lære å interessere seg for teknologi og å tørre å “ta på” nye ting. Det er mao. snakk om livslang nytte og glede.